Fram til i februar 1969 lå det et hus oppe i Mølleråsen. Mange Sandefjordinger husker dette nærmest som en del av ås profilen. Det var plassert helt ut mot skrenten. Den 27. juni 1967 fattet Sandar kommunestyre et enstemmig vedtak om å kjøpe huset og å legge Mølleråsen ut til friområde. I vedtaket var innbefattet at huset skulle rives, og revet ble det. Dette førte til en avisdebatt med til dels heftige innlegg. 100-åringen Johan Olsen, som var født i huset på Mølleråsen, ble av flere bragt inn i bevaringsdiskusjonen. Selv skrev han fra sitt rom på Lunden aldershjem:

"Å, vær så snild og riv det ned så kanskje at det kan bli fred. Så får du ha takk da, vårt gamle hus- jeg gråter ei om det faller i grus, for fjellet og utsikten de blir ved til solen går ned"

Mølleråsen har navn etter vindmøllen som en gang sto der, godt synlig og gjengitt på flere gamle stikk. Den omtalte bygningen var reist som møllerens bolig. Den siste mølleeieren var snekker Johan Christian Olsen. Da han hadde hatt møllen rundt 10 år, brant den en stormnatt i 1863. Det var den siste av slike møller i Sandar og den het "Prøven". Det kunne nok være en prøve både for bøndene å få årets avling opp kleiva med hest og kjerre, for å få malt kornet, og for mølleren å reparere mølla som stadig gikk i stykker.

Kilde: Sandar historielag

Mølleråsen ligger mellom Dølebakken i vest og Trudvangveien og Sverstadveien i øst.