Chr. Hvidts plass ligger nordøst i Sandefjord sentrum. Storgata løpet gjennom plassen i øst, og Stockfleths gate går ut fra plassen mot vest. Plassen ble etablert i 1856, og er kjent for Halvorsens konditori og Metodistkirken, nå katolsk kirke, som begge ble bygget etter bybrannen i 1900 i jugendstil. På plassen står en fontene gitt i 1875 av Heinrich Arnold Thaulow, legen som tok initiativ til Sandefjord kurbad.
Ved gavebrev i 1856 ga Christen L. Sørensen en ubebygget hjørnetomt som utgjør Chr. Hvidts plass, til byen, på betingelse av at den ikke skulle bebygges. Plassen lå mellom Storgaden og Kirkegaden, et gateløp sydvestover fra plassen mot dagens Byparken og som ble borte med nyreguleringen etter brannen i 1900. Sørensen var født i 1775, var smed og drev brennevinsbrenneri, kornmølle, reperbane og teglverk, foruten at han kjøpte eiendommer og bygget skuter på Stubverven. Plassen kaltes Øvre Torv eller Steentorvet etter garver og brennevinshandler Otto Anton Steen, som hadde hus til plassen. Steen var ordfører i 1846. I 1861 fikk plassen gatelykt.
Christopher Hvidt (1780-1862) bygget i 1807 et hus på farens tomt øst for Storgata på høyde med plassen. Senere kjøpte han en stor tomt på vestsiden av Storgata syd for plassen og bygget et stort hus i to etasjer og anla en park, kalt Hvidteparken, mellom bygningene rett syd for plassen og ned mot dagens Rådhusgata. Hvidt var handelsmann, skipper og skipsreder. Han gjorde flere turer til Danmark etter korn under Napoleonskrigene, og dette bidro til å unngå hungersnød i byen.
Eiendommen ble kjøpt av Kurbadet i 1856 som promenadepark, og Hvidts gård som en slags sosietetsbygning for gjestene ved Kurbadet, men det var for langt å spasere fra badet og kjøpet var ikke vellykket. På slutten av 1860-årene overtok Peder Søebergs Hjertnes gård, som lå mye nærmere badet, og området der dagens Badeparken ligger fikk også en rolle som promenadepark. Byens første kirke som sto ferdig på Hvidts eiendom i 1872. Parken ble slettet ved nyreguleringen etter brannen i 1900.
Under bybrannen i 1882, som begynte i kjøpmann Hauges gård, gikk åtte bygninger ved plassen tapt - det var alle med unntak av Storgata 23. Bybrannen i 1900 tok flere av de trebygningene som var bygget etter brannen i 1882.
Kilde: Wikipedia
